Hei igjen, alle sammen!

Da var nok en måned gått siden sist, og høsten begynner å gjøre sitt inntog. Kaldere og mørkere kvelder, med mer kos inne. Det blir mindre på hundeutstillings fronten, selv om noen gjenstår.

Siden sist har jeg vært på Bjerke og i Drammen på dobbeltutstilling begge ganger. Og jeg er snart fast inventar på Skotselv, tusen takk til Beate & Co som alltid er så gjestfrie. Og det er alltid stas å hilse på hundene der, spesielt Elvis (bombe). Når hun står og tripper med forbena av ivrighet, prater og smiler på samme måte som Falco, er det blandede følelser som kommer. Det er morsomt å se familielikheten, men så kommer også savnet. Det var så veldig fint å se på når Linus og Elvis lå sammen og hvilte i hundegården på hundehus-plattingen, såååå søtt :o)

På Bjerke fikk Linus CK og uplassert begge dager, han var plassen bak å bli plassert begge dager noe som var litt irriterende. Men sånn er livet, det går opp og ned i utstillingsverden. Jeg vil gratulere Belmondo, Simone med BIR og BIM tittel og dermed Cruft kvalifisert. Cherie og Sander med Norsk Vinner 2010 tittel. Og Storwartz Aida med Cert og Championat. Og Cherie med Cert og Championat på søndagen. Samt Peik (Alta Colinas Isbjørnen Ivan) med Cert. GRATULERER TIL DERE ALLE SAMMEN.

Avslapping og prating rundt ringen før det braker løs.

Jeg og Linus i farta :o)

Helgen som var, var det dobbeltutstilling i Drammen, arrangert av Leonbergerklubben og KSS. Vi var litt spente på 'Henning' (Alta Colinas Hårfagre Henning) siden dette var hans aller første utstilling noensinne. Han visste vel knapt at det fantes andre raser enn Pyer i denne verden. Men du verden, han klarte oppgaven med glans, ble BIR på sin første utstilling med cert, og 3 Beste Hanne andre dagen. Hvem hadde trodd det, begge certene på to mulige. Og han var rolig og dannet når han ikke var i ringen, imponerende. 'Hilde' (Alta Colinas Heite Hilde) - fikk certet andre dagen. Sætras Dixi fikk certet første dagen, og Championatet :o) Sætras Bella til Reidun og Morten ble BIM lørdagen, og BIR andre dagen - stooort! Linus ble 3. Beste hanne lørdagen, og BIM på søndagen - Jeg er så glad og stolt av han :o)))) GRATULERER TIL DERE ALLE SAMMEN. Glemte nesten Jumm-Jumm som ble BIR valp begge dager - og 2 BIG andre dagen - GRATTIS. Og Eli med Lilou som ble BIM valp på søndagen - GRATTIS.

Beate og Alta Colinas Jumm-Jumm: BIR valp begge dager, og 2BIG på søndag :o)

Det var mange som fikk seg en latter av Linus sitt bedagelige vesen. På utstilling tar han livet heeeeeelt med ro. Han kan vel ikke helt forstå vitsen med å løpe rundt i ringen, og syns vel heller at oppgaven er kjedelig og ikke hører inn under en Pyrs arbeidsgjerning. Men med litt oppgiring, helst løpetid duft, går alt så meget bedre :o) Det morsomste er når vi vandrer rundt i boder og skal shoppe litt, kjeeeedelig syns Linus, så han legger seg like greit strekk ut (i boden) og hviler til jeg er ferdig med mitt. Og år jeg skal ta bilder ved utstillingsringen, flater han ut ved siden av meg. Mange som får seg en god latter av dette, ikke rart at jeg kaller han 'min lille søte klovn' :o))))

Det er også bestemt at det kommer en ny krabat i huset (hund altså). Det finnes både en plan A og B, så får jeg vente i spenning og se hva det blir. Jeg er like spent og lykkelig enten det blir det ene eller andre. Og det er ikke lenge til jeg får vite hvordan fremtiden blir :o)

Stor klem og mange hilsener fra Meg og Linus.

Laila gjør Alta Colinas Innsmigrende Iglesias om til en klovn he-he

Navnesøster Sigrid får høyt besøk av Iglesias :o)

Linus er såååå glad før han skal i ringen he-he

Kjære alle sammen!

Det har nå gått en måned siden Falco døde, og det har vært svært tungt. Nesten hver dag strømmer minnene på, og tårene triller. Det er noe spesielt med å miste den aller første hund, han var i sin beste alder og var på sitt fineste. Det er så mange som har mistet sin Pyr den siste tiden, det har ikke gjort ting så mye lettere, jeg føler med dere alle sammen. Også Falco's mormor - Gunda - måtte til slutt gi tapt. Jeg har slitt med mye skyldfølelse om jeg gjorde det riktige. Som Rieky - som eier Falco's bror Jergan skrev - 'det er som om to stemmer som snakker to forskjellige språk inni en: den fornuftige sier jeg gjorde det rette for Falco's skyld, den følelsmessige stemmen sier at det ikke var riktig'. Jeg vil nok slite med dette en stund, selv om jeg innerst inne vet at det var den riktige avgjørelsen jeg gjorde.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har sendt hilsen til oss på facebook for 'Memorian videoen' jeg laget, og telefoner og sms jeg har fått: JEG SETTER STOR PRIS PÅ DERE ALLE. Desverre går det ikke an å legge inn denne filmen på hjemmesiden da det bare går an å legge inn bildefiler.

Ute i samfunnet har det også vært mange spørsmål, og sympati å få. Hele bygda her kjenner til 'de to store Hvite' som vi er ute å rusler tur med. Voksne som barn har stilt spørsmål, og det var i begynnelsen ikke lett å informere dem om hva som har skjedd. Barn har alltid kommet løpende og spurt om de kunne kose med hundene, og spesielt Falco har stått stille og latt seg klappe. Noen barn hadde vært på trappa og lagt ned blomster og en ball, de syns så synd på Linus som hadde blitt alene, at han måtte få en ny ball å leke. Barn er også slik at de må ha svar helt på det praktiske plan. Og når de spør hvor Falco er etter han døde er det ikke lett å fortelle at han er i en urne hjemme. Da sier de 'men han er jo så stor, får han plass oppi der', da har jeg måttet forklare hva å kremere er for noe og de skjønner hva dette er. Selv om mange barn syns prosessen høres litt voldsom ut.

Så skulle vi i bryllup til Falco's oppdretter på Alta Colina - Beate og Hans Erik. Alt gikk fint, helt til jeg begynte å møte de som eier kullinger til Falco. Marina fra Belgia som har hans søster Celice, og det verste var å treffe Hilde S som eier Ruben, og Martin som var pappan til Falco. Det samme med Hilde G som eier bror Knerten. Følelsene tok helt overhånd og gråten kom. Etterpå gikk det greit. Jeg var mest forbauset over reaksjonen min, og var slett ikke forberedt på den. Det var et flott bryllup, og fint å møte andre Py folk på en litt annen arena enn utstillingsringen.

Falco var også påmeldt til 5 utstillinger før han døde, Dødsattest måtte skaffes og den tunge veien til sekreteriater for å få refundert påmeldingsavgifter måtte gjøres. Jeg hadde ikke truffet Falco's søster, Elvis etterpå, og på utstilling i Nesbyen holdt jeg meg langt unna henne fordi jeg var redd for min egen reaksjon. Etter at Linus hadde vært i ringen og Elvis snart skulle i ringen, kom Elvis bort til meg (har skjemt henne litt bort med godis på diverse utst :o) ) Jeg bøyde meg nede og ga henne klem på hodet, og da kom det hulk og tårer. Hennes personlighet minner så mye om Falco at det ble rent for meget for meg. Uff, det er vondt å ikke ha kontroll over egne følelser, jeg er helt håpløs når det kommer til hunder og følelser. Det gikk bedre dagen etter, etter at jeg hadde fått kjælt masse med Elvis dagen før. Linus ble 3. Beste Hannhund begge dager og gjorde stor ære på Falco for resultatet syns jeg.

Etter utstillingen hadde vi leid hytte på fjellet der, hvor vi tilbragte noen flotte dagen. Også min manns barnebarn var med oss der. De tok seg turer til Langedrag og Vassfaret for å se på dyrene der. Jeg var i hytten med Linus da han ikke fikk adgang til parkene, og han er ikke så glad i bilkjøring. Vi slappet av, og jeg fikk brodert på bunadskjorten. Fredag bar det ned til min manns datter på Jessheim, og hans sønn på Nesoddtangen for å feire barnebarnet, Vår's, ettårsdag. Jeg hadde også meldt på Falco på utst på Exporama denne helgen, og vi måtte innom der med papirer. Jeg fikk litt oppgaver med litt handling av Alta Colina's Jumm Jumm, Alta Colina's Innbilske Inge og for å toppe det hele Elvis (Alta Colinas Donna Diosa). Det var kjempekoselig.

Da vi kom hjem igjen, kom mageverken igjen da jeg fikk se alle rosetter, premier, bilder mm av Falco. Det går bedre nå.

Når det gjelder Linus var han svært stille dagene etter Falco's død. Han sov mye, og sa svært lite. Han har heldigvis begynt å bli sitt gamle jeg. Han var alltid sammen med Falco, og nå når han er borte holder han seg i nærheten av oss hele tiden stakkar. Det er også som om jeg må bli kjent med Linus på nytt. Hvordan han reagerer ute blant hunder og mennesker uten Falco har endret seg litt denne mnd. Han lager ikke noe bråk heldigvis, men virker veldig glad når han får treffe andre hunder. Bevisst drar jeg der jeg vet det er mye hunder ute går for å observere, og han får øvet seg på å være selvstendig. Fremdeles elsker han å få løpe i det fri i fjellet, og han fikk løpe litt løs på stranden for å teste om han lystret innkalling, hvilket han gjorde, faktisk bedre enn Falco gjorde. Det kommer nok en ny venn til Linus her etter hvert, så får vi se hvordan han takler det - positivt håper jeg.

Til helgen er det dobbelutstilling på Bjerke, de to siste Falco er meldt på og jeg regner med ting blir lettere etter dette.

Min kjære Linus ble 4 år den 8. August :o))))

Mange hilsener fra Sigrid og Linus.

Kjære alle sammen

Det er med tungt hjerte dette innlegget skrives.

Falco lever ikke blant oss lenger. Falco har i løpet av de siste måneder mistet mye av 'spruten' i seg, han fikk oftere og oftere perioder hvor han fikk store smerter i venstre fot, og skrek til og fikk en liten uke hvor han haltet. Så var han god i et par uker før smertene var tilbake. I løpet av det siste året har gåturene våre gradvis gått i et tregere tempo, ved de siste turene når smertene var som verst var det så vidt han sèg avgårde. Jeg led med han og tårene trillet når jeg så hvor vondt han hadde det. Den siste gangen var det så ille at jeg bestilte røntgen av foten hans. I dag tidlig dro vi til veterinæren og bildene ble tatt. Falco hadde noen urenheter rundt leddkapsel ved skulder, ikke i selve leddkula, men rett utenfor, og albueleddet var noe 'uryddig' antageligvis på grunn av dette. Dette førte til de lynende smertene Falco fikk når foten kom i visse stillinger, dette kunne 'skjære' borti sener mm. Muskelmassen på foten var også betraktelig svekket, sammenlignet med høyre fot. Samtidig var det trolig også seneskader. Det tunge valget stod om å sette Falco på smertestillende resten av livet, eller la han få en verdig død mens han ennå logret. Det tunge valget falt på sistnevnte. Og jeg håper og tror at dette var det eneste riktige.

Jeg husker så godt første gang

Jeg så deg og mitt hjerte sa pang.

Det var kjærlighet ved første blikk

Og siden var det vi som sammen gikk.

Du vokste deg sterk og stor

Og måtte temmes litt av mor

Kjælen og trofast var du alltid

Voktet hjem og oss all din tid

Du ga meg styrke og trøst når jeg var nede

Du ga meg mange smil og mye glede

Til slutt var det du som la hodet i fanget og trengte trøst

Aldri får vi se ditt vakre vesen

Din fantastiske personlighet

Din logrende hale

Og ikke høre din glade prat.

Vi har mistet vår første

Linus har mistet sin trofaste følgesvenn

Du døde så altfor ung

Når livet skulle være på topp

I steden reiste du der 'opp'

Vi vil alltid savne deg

Vi elsket deg kjære, kjære Falco

Hei, hei!

Da er det vel på tide med et nytt innlegg. Etter en liten pust i bakken etter spesialen, var det på tide å rette nesen mot nok en utstilling. Denne gang skulle jeg og Falco på alene tur til Drammen.

Først måtte jeg gjøre unna tre nattevakter og bade Falco. Jeg hadde kalkulert med at jeg skulle nyte en hyggelig helg sammen med Beate og Hilde S på Skotselv. Men en kollega som har hjulpet meg med bytting av vakter, trengte fri lørdag (natt til søndag), og hun fikk ingen å bytte med seg. Hva gjør man ikke for en dame i nød. Jeg fikk bare kjøre rett hjem etter pyene var ferdige i ringen.

Fredag morgen var jeg og Falco klare for avreise. Jeg var litt spent på hvordan Linus ville takle at han skulle være igjen hjemme. Det så heller ut som han var glad til han slapp å kjøre bil da jeg sa farvel. SÅ da var lettelsen stor. Vi kjørte over fjellet, som endelig hadde åpnet etter vinteren. Både mil og tid er spart ved å kjøre der, og ikke minst slipper vi mye trafikk. 6 timer etterpå er vi fremme på Skotselv, da hadde vi kjørt i ett. Vi ble hjertelig mottatt av Beate og Berit. Beate var ikke helt ferdig med å stelle hunder som skulle på utstilling, så jeg var på tilbudssiden og spurte om det var noe jeg kunne hjelpe til med. Det ble vask av hagemøbler og se etter Enya og Ask hvis de våknet, noe jeg ikke hadde noe imot bare glad jeg endelig fikk gjøre noe. Beate er visst av den oppfatning at gjester ikke skal gjøre noe, bare sitte til pynt, noe som ikke er meg når jeg vet andre har det travelt.

Falco fikk være hundegården sammen med sin mormor, Gunda, litt utilfreds i starten men han roet seg fort og slappet fort av etter den noe svingete kjøreturen. Jeg vasket, og deretter våknet Ask. Han var et eneste stort smil, som vanlig, og la hodet inntil brystkassen min for å kose litt, er det rart at en smelter av dette sjarmtrollet. Etter hvert kom Enya også, smilende og løpende for å gi meg en klem, nok en gang smelter jeg. Sjarmerende barn Beate og Hans Erik har :o)

Noen timer etterpå ankom Hilde S og det ble et gledelig gjensyn. Og Arne fikk gang på grillen med alskens gode saker, og det var så mye tilbehør at et reservebord måtte tas i bruk. Gode og mette var det på tide å børste Falco en runde, og gi han mat. Han fikk lov å være med inn til Beate og igjen være sammen med sin mormor, noe ingen av dem hadde noe imot. Det ble koselig hunde- og bryllups prat en stund før det var på tide å finne sengen. Falco hadde ikke tenkt å legge seg, for han måtte ut å gjøre i fra seg må vite. Etter en liten gåtur, tannpuss, og et par sider i Billybladet sovnet jeg som en stein.

Utstillingsdagen var kommet. Påkledning, Go morgen youghurt, og en kopp kaffe og vi var klare til å dra. Vel fremme var det veldig trivelig å treffe alle py-folk. Det var 21 Pyer som skulle stilles, og mitt håp er som alltid å få en CK. Torsdagen før vi dro pådro jeg meg selvfølgelig en forferdelig lyskestrekk, og den ble ikke bedre. Beate sa seg villig til å hjelpe med å handle Falco, og jeg tilbød å fotografere. Jeg og Falco stod ved dommerteltet, selvfølgelig ville L R Hjort ha hundene stående på slik måte under bedømmelsen at det var umulig å ta gode bilder der. Jeg var nødt til å satse på at hundene stod fint oppstilt i rekken sin.  Bedømmelsen var igang, en dommerelev skulle være med. Hjertet sank igjen noen hakk, dommerne har en tendens til å være ekstra på vakt da. Herr Hjort gikk grundig til verks, siden jeg stod der jeg stod hørte jeg alle bedømmelsene. Han gikk igjennom hundene fra 'topp til tå', ingenting var utelatt. Av hannhundene var det kun Belmondo som fikk 'Utmerket type' hørte jeg. Videre kommenterte han ting og tang på de fleste hundene. Så var det Falco og Beate sin tur, pulsen steg. Falco fikk god kritikk på det meste, og da ble jeg fornøyd. Falco hadde imidlertid bestemt seg for ikke å løpe i maksfart i ringen, og han fikk kritikk for ustabile bevegelser fremme og bak, men god fra siden. Og Ck'en fikk han ;o) Da Championene skulle konkurrere seg imellom hadde jeg så og si ikke mye håp. MEN, herr Hjort viste Falco frem til 2 konk, med bare halvbror Belmondo foran seg. Jeg ble så glad at jeg løp bort og ga Beate en klem. Etter at veteranen var stilt, var det på tide å avgjøre hvem som ble de 4 Beste Hannhunder. Falco fikk kjøttboller hos Beate og syns nok hun var en veldig kjekk dame ;o))) Vel da var det igang. Løpe, løpe, to hunder måtte si takk for seg, og Falco var IKKE blant dem. Da kom smilet hos meg, og en liten våt øyekrok. Falco ble 4. Beste Hannhund :o))))) Jeg var overlykkelig!! Belmondo ble nr 1, Laila's Johny ble nr 2 med cert, og Hilde's Morris ble nr 3. Grattis til dere alle. Etter at tispene var ferdige var det en svensk tispe som ble nr 1, Morten's Bella ble nr 2, Vivi's Pyret ble nr 3, og Elvis (Falco's søster) ble nr.4 - Grattis til dere også, samt alle som var på utstillingen.

Beate og Falco i ringen ;o)

Etterpå hentet jeg premier, en vaffel til meg og en til Falco, samt shopping av griseører mm. Da var det på tide og si farvel, og kaste seg i bilen for å nå hjem til nattevakten. Vi ankom Varhaug kl 17.00, og kl 18.00 la jeg meg og fikk et par timers søvn før jeg skulle på jobb. Nattevakten gikk over all forventning. En pasient tilbød meg krykken sin, da det ikke så helt bra ut med haltingen min, men jeg takket høflig nei.

Oppsummert var det travelt i forkant av utstillingen, veldig hyggelig på Alta Colina, og veldig hyggelig på utstillingen. Det var absolutt verdt turen.

Guttene mine ;o)))

Beate og Alta Colina's Donna Diosa med alle premiene. (Foto: Beate Konstad)

Hei alle sammen!

Da var årets Pyreneerhundklubb vel overstått. Og her kommer litt småprat sett fra min side.

For min del startet forberedelser til denne eventen for flere måneder siden. Jeg hadde fått det ærefulle oppdrag å male premier til BIR/BIM -valp-voksen-veteran, og Cert vinnere. I tillegg skulle jeg lage Klassevinnerpremier - og det var påmeldt i 24 ulike klasser. Planleggingen er 80 % av jobben, og etter litt prat med utstillingskomiteen visste jeg sånn noenlunde hva jeg skulle lage og male. Det fine er, og er absolutt det beste for min del, jeg får frie hender til å lage de motiver og bilder jeg selv ønsker, og det er bra for motivasjonen. I tillegg ønsket jeg å male et bilde til lotteriet som takk for oppdraget. Da det hele var satt, satte jeg i gang. Til diverse butikker for å kjøpe akvarellpapir, rammer, og pynt til paspatourene. Så var det å tape opp akvarellark og sette i gang. Etter at disse var ferdige og hadde tørket noen dager, ble de levert til min datter Siri for deokorasjon. Hun har utdannelse i tegning/form og farge og er veldig flink til å se farger/nyanser og hva som vil passe uten at pynten stjeler fokuset, som er motivet på maleriet. Tusen takk for hjelpen Siri.

Så var det glassetsingen som stod for tur. Først måtte jeg lage sjablonger med logo-motivet. Jeg hadde kjøpt utstyr til å lage og fremkalle sjablonger fra USA, og strømomformer hadde kommet i hus. Etter litt prøving og feiling hadde jeg det klart. Det ble en del svinn av vaser siden dette var første gangen jeg gjorde dette. På toppen av alt gikk jeg tom for etsekrem!!! Helgen før spesialen!!! Forhandler ble kontaktet, og problemet forklart, og siden det hadde vært 17. Mai ble uka fryktelig liten!!! Dagen før vi skulle reise til Kristiansand kom pakken i posten, og lettelsen var stor. Vasene ble ferdige utpå natten, og sølvfarge fikk de på. Tror jeg var i seng ca halv fire på natten, alt skulle jo pakkes forsvarlig må vite :-)

Da vi ankom Søgne utpå lørdagen var mange ankommet, og forberedelser til utstillingen var allerede i full gang. Etter å ha levert alle premier, og lempet all bagasje inn i hytten og luftet hunder var det tid for å være litt sosial. Mange hadde vi ikke sett på en stund og det var mange gledelige gjensyn, både med folk og hunder. Og punsj (eller frukstsuppe som den ble kalt) fikk vi hos Beate, som hadde laget mange, mange mugger. Den var kjempegod, og ikke fritt for at praten gikk litt løsere etter hvert som fruktsuppen ble inntatt he-he. Kvelden fortsatte med fellesgrilling, Åros camping stod for to store griller, så det ble heldigvis ikke for trangt for maten. Vi var sultne hele gjengen, og det var bare såååå godt med mat. Flere Rogalendinger hadde ankommet, og det var stor stas siden vi ofte er de eneste. Etter hvert ble det kvelden, og freden senket seg.

1. Pinsedag var alle oppe tidlig for å gjøre seg klar. Falco var nesten utslitt før utstillingen startet, det var så mange tisper med løpetid, og Laila hadde kommet med en høyløpsk i løpet av natten. Falco og Linus pep og hadde det travelt med å finne kilden! Å hjelpe meg, tenkte jeg. Her blir det en Falco i ringen som ikke kommer til å stå stille, han har nemlig fått diagnosen hyperseksuell noe som ikke alltid er like gøy for oss! Lurer på hvem han har det etter :-) ? Vel, vel utstillingen startet med gjeterhundene, og der var det flere påmeldt enn i fjor. Mange gjeterhunder var opptatt med agilitystevne andre steder, så det var kjempebra at flere kom. Per Tore og Gro dro i land BIR og BIM for poil long, samt Certet for datteren til avkommet til vinnerene, og en flott face rase ble BIR og fikk Certet. Grattis til dere. Så var alt i gang for Pyene. Det var veldig varmt, og de fleste hunder orket ikke lage Pyreneer Hjul med halen. Dommeren tok heldigvis høyde for dette. Da vi entret ringen var det med en viss spenning. Alle Champion Hanner fikk 1 Kval, men bare fire fikk CK, og der var ikke mine inkludert. Jeg syns jo Falco er flott for tiden, så skuffelsen kom etterpå. Grattis til alle som fikk sine CK, og ble plassert. Da tispene var i gang hadde jeg ikke så mye tid til å følge med. Jeg og Falco skulle være med i Oppdretter Klasse med Alta Colina, og de ble Beste Oppdretter med HP, grattis igjen :o)

Jeg og Falco tok oss så en rusletur rundt om på campingplassen. Da vi kom ned igjen til plassen var det noen som så startnr 26 som jeg fremdeles hadde på meg. Alle sa jeg måtte komme meg inn i ringen da Falco hadde plukket ut i finalen for 'Beste Hode og Uttrykk'. Da var det bare å komme seg inn i ringen noe forfjamset. Men det var kjempegøy å bli plukket ut til denne finalen. Det var en svensk tispe som stakk av med seieren - Grattis til Li som fikk mange priser og Cert med sine hunder :o)

Jofrid skulle komme fra Jæren, for å hente en valp fra Beate. Da de ankom var det en sliten Jofrid som kom, hun hadde ikke sovet hele natten selv om hun hadde truffet Jabba da vi var i Kristiansand. Beate var travelt opptatt med handling i ringen så og si hele dagen, så Jofrid måtte vente for å få ordnet alle formaliteter. Hennes mann og sønn var mer enn tålmodige som ventet hele dagen, men de fikk kose seg med Jabba hele dagen. Da utstillingen var over fikk Jofrid papirer, valpehefte med all info en kan trenge, samt flere dvd'er av den lille ;o)))

Samtidig hadde jeg avtalt med Elisabeth fra Mandal at hun skulle komme med sin Py som hun hadde overtatt. Vi hadde ikke truffet hverandre før, men jeg hadde laget reportasje om henne i Py-bladet for en tid tilbake. Vi jobber nattevakt begge to så det har blitt litt fjolling på nettet da vi har holdt kontakten etter reportasjen. Hun og Marius ankom på formiddagen, og det var stor stas for henne og ikke minst for Marius. Han hadde vel aldri sett så mange pyer på en gang (ei heller Elisabeth), og Marius fant noen lekekamerater underveis. Praten gikk om løst og fast, og jeg tror Elisabeth også fikk skaffet seg noen nye bekjente. Det var veldig hyggelig å treffe dere begge to, og det må gjentas :o)

Finalene var så igang. Og Kennel Alta Colina med Beate i spissen gjorde det megabra. 'Elvis' som er Falco's søster gjorde rent bord for andre år på rad!! Ble BIR og BIS!!! Det var ikke fritt for at tårene trillet på hennes vegne. Ikke nok med det, Alta Colina's Isbjørnen Ivan ble BIM og fikk CERT på sin aller første utstilling, hvilket var stor stas for deres eiere og kennelen. Mange gratulasjoner til dere begge :o) Og grattis til alle andre som ble plassert!

Om kvelden var det på tide med dommermiddag. Det var kjempegod mat, men det manglet det lille søte etterpå. Jeg som hadde sååååå lyst på karamellpudding. Det var lotterisalg med mange flotte premier. Og jeg vant også ;o)) Etter det var det utdeling av mestvinner rosetter til alle tre raser for året i fjor, Gratulerer til dere alle sammen. Mange var trette etter en lang dag, så det var ikke så lenge før freden senket seg over plassen. Vel hjemme igjen var det to hunder som punkterte, og i skrivende stund fremdeles slapper veeeeldig av :o)

Tusen takk til Utstillingskomiteen som har gjort en fantastisk jobb, og arrangementet forløp helt smertefritt. Tipper dere er slitne, dere kan slappe av med et smil etter denne helgen ;o)

Falco og Linus sine resultater og kritikker er lagt inn på deres sider. Samt fotos av premiene er lagt inn på 'Kunst' og gå videre til 'Diverse Oppdrag'

Under: Elvis (t.v.) og Falco-søster og bror.